Talonnete.

Ettersom det ikke ble mye rydding på fredag, og jeg jobbet hele helga så det ikke ut her i dag. Jeg tok meg selv i nakken, og gjorde noe med det. Jeg er fortsatt ikke helt ferdig, men jeg har vasket fire maskiner med klær, ryddet opp på rommet mitt, laget middag til pappa og lillebror, vasket stua, og nå skal jeg snart sette på ei maskin til med klær og vaske soverommet. Midt inne i alt det der har jeg også stemt, og gått en lang tur med Baileyz. Med andre ord så har jeg vært effektiv. Og det føles bra! Det er lenge siden jeg fikk gjort så mye på en dag, og det beste er at det bare har tatt halve dagen. Plana i kveld er å få lagt over alle bildene, musikken, filmene og tekstene jeg har på stasjonær pc'en på en ekstern disk sånn at jeg kan formatere den og installere windows på nytt, men jeg tror nok kanskje det blir morgendagens prosjekt. Jeg har også en mappe-oppgave i engelsk som venter på litt oppmerksomhet, så jeg har nok å henge fingrene i de neste dagene. Men nå høres det ut som vaskemaskina er ferdig med sin jobb, så jeg har en haug med klær som venter på meg. Ha en fin dag!

Nå har jeg vært oppe i en og en halv time, og klokka har såvidt slått sju. Jeg ønsker ingen av dere å være nødt til å stå opp så tidlig på en lørdag. Men, jeg får jo tross alt penger for det. Og penger må man ha! Selv om jeg er så trøtt at øynene mine svi, klør og stikker så er jeg faktisk ganske optimistisk i dag. Og hvor mange av dere ble ønsket en fin dag før klokken hadde slått 07.00 i morgest? Akkurat, det er ikke så ille likevell å være nattevakt, iallefall ikke akkurat nå.

I dag skal jeg og Therese kjøre til Frøya å låne noen hester av ei jeg jobber sammen med. Det skal bli gøy! Det ble litt kjedelig å ri hesten jeg får låne når vi er to, for når den ene er ferdig å ri, får ikke nestemann komme opp i salen. Han er virkelig et stabeist, men dog et veldig fint et. Og jeg liker han, hester må ha litt personlighet de også! Når klokka nærmer seg fire i ettermiddag er det duket for jobb igjen, frem til klokka elleve. Og da er det dags for å legge seg ettersom det da er bare tolv timer til jeg skal på jobb, nok en gang. Men jeg prøver å se lyst på det også nå, selv om jeg er sliten. Det er sånt det blir penger av.

Jeg får meg selv til å fremstå som en person spradende rundt me dollartegn på øynene her føler jeg. Men sånn er det ikke, og nå skal jeg slutte å nevne penger på en stund. Og jeg skal gå å rydde litt, ta litt oppvask, og se hvordan det står til med frokosten i resturanten, det er jo tross alt det jeg er her for. Ha en fantastisk lørdag!

Dette skulle være den store rydde dagen min, og plana var å rydde både kleskap og kommode også. Men jeg er så trøtt, og jeg jobber fra to til åtte på Ringo, og har nattvakt på hotellet i natt, så jeg har fire timer fri mellom skolen å Ringo, og tre timer mellom Ringo og hotellet, så jeg vet ikke helt hvor mye rydding det blir gitt. Jeg skal iallefall rydde alle klærne som ligger og slenger rundt her. Og vaske masse klær. Og forhåpentligvis sove litt, jeg regner ikke med at det blir så mye søvn i natt iallefall. Men jeg prøver å trøste meg med at det blir iallefall penger av det, og det trenger jeg.


Jeg skulle ønske penger vokste på trær, det hadde vært bra det! Om noen tilfeldigvis vet av et pengetre på Hitra så let me know! Jeg skal nemlig til Oslo neste helg på scrappe-messe, men hva er egentlig poenget når jeg ikke har penger til å kjøpe noe uansett? Det er nemlig dyrt å kjøre bil (endelig har jeg også forstått det..). Og det viste seg å være mye dyrere å dra på ferie enn jeg hadde forventet. Så jeg har mye mindre penger enn det jeg trodde jeg skulle ha når jeg bestilte denne turen. Med andre ord, noen må finne et pengetre, og fortelle meg hvor det er før alle verdiene på dette treet blåser bort i stormen!

Nå skal det ryddes litt mer, før jeg satser på en siesta! Ha en fin dag da, dere!

Jeg kan begynne med å si at noe av det jeg misliker mest i hele verden er å være (hjemme) alene. Og hotellet er mer enn stort nok for meg. Jeg skremmer vettet av meg selv hele tiden fordi jeg ikke føler at jeg har kontroll på noe som helst, eller det minste oversikt over hva som skjer mellom husets fire vegger. Og her er det altså ikke så stille som man skulle tro. Oppvaskmaskinen lager merkelige lyder, det suser i ett eller annet konstant, isbit-maskinene passer på å fylle seg med is når jeg nettopp tror jeg har hørt en lyd som ikke skal være her og har ørene på stilk, og som om ikke det var nok til å sette nervene mine i høyspenn så gikk også brannalarmen tidligere i kveld. Jeg hoppet rundt meg selv inne på kjøkkenet, og ante virkelig ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg sto som et naut å så på brannsentralen (eller hva det nå heter) og forsto ingenting. Jeg klarte ikke å komme på hvordan jeg skulle slå den av, men heldigvis er det bare to knapper. Og det sier seg vel egentlig selv at man ikke kan tilbakestille en alarm før man har slått den av. Men jeg fikk faen meg ikke opp luka! Når jeg tilslutt hadde fått bort den forferdelige ulingen løp jeg for å hente trådløs telefonen og holdt på å slå meg ihjel på kjøkkengulvet når jeg trampet i den eneste lille vannflekken som var der. Og når jeg kom så langt at jeg hadde slått nummeret til Stian for å finne ut hva jeg skulle gjøre nå, ringte plutselig alle telefonene. Jeg prøvde en gang til, og det var ikke før jeg så at det sto "trådløs" på skjermen på telefonen på kontoret at jeg kom på at jeg må trykke 0 før jeg kan slå nummeret.

Nå er det under fire timer til jeg skal stå opp, og jeg kan ikke akkurat påstå at jeg gleder meg. Jeg gleder meg faktisk like lite som jeg gleder meg til å spille golf i stormen som er meldt i morgen, og jeg tror det også kunne blitt en morsom film! Det var plutselig ikke måte på film-snakk her nå. Vel, jeg skal ta det siste av oppvasken og kaste meg i seng. Og jeg kan vel avslutte med å fortelle dere at det ikke var så mye som en gnist et eneste sted, så vi kan vel fundere i hvorfor alarmen gikk. Uansett, ha en god natt!

Som i kveld. Herregud, det blåser så mye at jeg lurer på om jeg kommer til å våkne opp under åpen himmel i morgen. Jeg tror uansett jeg kommer til å sove godt uten tak over hodet, for så trøtt som jeg har vært i dag kan jeg ikke huske sist jeg var. Jeg gikk å la meg når jeg kom hjem fra jobb, ca klokka 17, og våknet igjen når mobilen min viste at klokka var så mye som 23.15. Da gikk jeg for å spise middag, og nå ligger jeg her og halvsover igjen. Men jeg begynner å kjenne på svineinfluensaen, eller evt en vanlig forkjølelse, så jeg trenger vel å sove litt for å bli frisk igjen.

Nå har jeg ligget her en stund og fundert på hvordan jeg vil ha bloggen min, og hvordan jeg skal få den som jeg vil. Men den supersnille kjæresten min har gitt meg photoshop, så jeg skal se om jeg klarer å forstå noe av det, og lage et design snart. Men ting tar tid, jeg har ikke fått instalert det en gang ennå.

Nå skal jeg se om jeg klarer å finne en shorts som ikke lukter stall etter jeg la fra meg ridebuksa på rommet mitt, før jeg forsvinner inn i drømmeverden igjen. Skoledagen i morgen består nemlig kun av gym. Fire timer faktisk. Jeg prøver nemlig å bli sprek, og har derfor valgt breddeidrett som valgfag, i tillegg til at jeg har fire timer vanlig gym. Men hvem sier vel neitakk til ti timer trening i uka, som man ikke kan vri seg unna? Iallefall ikke jeg! Men nå er det natta. Sov godt!

Vi har nå snart kommet frem til dagen jeg skal stemme for første gang. Og jeg har tenkt å stemme, men hvem i alle dager skal jeg stemme på? Dette tror jeg mange lurer på, og jeg synes partiene kunne gått sammen og laget en side på nettet der de har sammenlignet, eller satt meningene opp mot hverandre. Jeg kunne iallefall hatt bruk for det! I morgen er det duket for skolevalg, som vi nå har jobbet med å forberede oss til på skolen for det er nemlig sosialkunnskap klassen min som skal arrangere det. Og jeg håper at arkene mine ikke er like blanke når programmet er ferdig i morgen. Men nå skal jeg gå opp å se om jeg kan finne ridebuksa mi før jeg setterkursen mot skogen på hesteryggen. Ha en fin kveld!

Jeg har vært borte fra bloggen lenge, alt for lenge egentlig! Men sånn har det bare blitt, jeg trengte litt tid til å få orden på ting, og nå har jeg fått det til. Jeg har lenge tenkt på å begynne å blogge igjen, men ikke fått ånden over meg. Men nå har den altså ankommet. Til deres store glede! Jeg vet det, jeg er virkelig morsom i dag, jeg skjønner at du ler nå. Selv om jeg ikke har skrevet på lenge, så har jeg ofte vært innom å oppdatert meg på andres blogger, og til min store overraskelse så har noen av mine lesere også vært så trofaste at de har vært innom bloggen min hver dag, selv om de nå har stirret på det samme siden.. Juni? Jeg er faktisk ikke sikker, men det er imponerende lenge iallefall. En stor applaus til dere!

Noen av dere lurer vel på hva jeg har holdt på med denne lange tiden. Vel, jeg har gjort mye rart. Først og fremst har jeg fått førerkort nå, jeg har fylt 19 år, og begynt på skole. Ellers har jeg egentlig bare jobbet i sommer, men jeg har vært på ferie på vestlandet også, noe som var helt fantastisk til tross for en vei som faktisk var skiltet med et kulturminne-skilt som "Norges verste vei". Og til bloggens store glede (kanskje?) har jeg også fått meg speilrefleks, så forhåpentligvis blir det litt mer bilder fremover. Når det kommer til bloggen min så har jeg lenge lurt litt på hva jeg vil gjøre med den. Ikke som i "orker jeg å fortsette?", men som i "hvordan vil jeg at den skal se ut?", "hva skal jeg blogge om?", osv. Og jeg har ikke kommet frem til noe svar, det eneste jeg vet er at jeg vil ha litt forandring. Men det får vel bli mitt nye prosjekt fremover, og ettersom jeg ikke har så vanvittig mye tid til overs får vi se hvor lang tid det tar. Dere får være litt tålmodige med meg.

Etter en fin dag på skolen, en tur sammen med Stian, Jan Marcus og Baileyz, en utfylt stipendsøknad, og en haug med lekser som nå er ferdige, skal jeg se om det er mulig å få litt varmt vann ut av dusjen, og deretter se om senga mi står der jeg forlot den. Jeg får heller oppdatere dere på livet mitt senere. Ha en flott natt alle sammen!

Egentlig så liker jeg barn. For tiden lurer jeg faktisk på hvem av søstrene mine som har tenkt å melde seg frivillig til å sette et tantebarn til verden snart. Unger er fantastiske vesen, og de fleste er nesten til å spise opp! Men det finnes også de som gjerne skulle vært oppspist. Poff! Så hadde de forsvunnet. Jeg høres kanskje ond ut nå, men mange det er det pina meg mange unger som er også. Jeg vet hva jeg snakker om. For dere som ikke vet det så jobber jeg på en lekebutikk, og nesten hver dag er det en eller annen ond, liten stakkar som kommer innom. Nå høres det ut som jeg er slem med dem, det er jeg ikke. Ikke andre steder enn oppi hodet mitt iallefall. Men jeg er drittlei av de som kommer tilbake dag etter dag og trykker på absolutt alle lekene som lager lyd, og ikke bare en gang. Ikke to heller. Mere som ti eller hundre ganger. Jeg går rundt dagen lang og nynner på melodier og gjentar sitater fra Hannah Montana, High School Musical, Cars, Rorri, Spiderman, Starwars, ja you name it! Ungene som er hakket værre løper rundt og prøver å starte krig, med meg som motstander. Det er virkelig bra det ikke er ordentlige våpen vi snakker om.

Nå får jeg det til å høres ut som jeg hater både barn og jobben min. Men jeg liker det, begge deler. Barn er som sakt noe av det beste som finnes, stortsett. Og jobben min er fantastisk når det kommer hyggelige mennesker innom, barn som smiler og ler, gamle folk som lurer på hva de skal kjøpe til barnebarna, eller foreldre som vil glede barna sine. Gjerne flere av dem sammen! I dag hadde jeg for eksempel en koselig mann innom. Han lurte på å kjøpe gummibåt til barnebarna sine, men det sto ikke hvor mange kilo båtene våre kunne bære så han torde ikke kjøpe dem. Han fikk faktisk dårlig samvittighet for at jeg hadde brukt tid på å hjelpe han når han ikke kjøpte noe, og lovet å komme tilbake en annen dag. For en søting! En liten baby som smilte hele tiden gjorde heller ikke dagen noe værre. Og når Therese kommer innom for å spise lunsj sammen med meg blir jeg heller ikke grinete. Eller når lillebror og kameratene kommer å slår av en prat. Koselig er det!

Noe som heller ikke står på lista over ting jeg hater er senga mi. Så nå skal jeg se om jeg finner den der jeg forlot den sist. Sov godt!

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker Beyonce bare bedre og bedre. Merkelig nok. Og sangen "If I were a boy" får hjernen min til å begynne å jobbe. I motsetning til henne så tenker jeg ikke så mye på hva jeg skulle gjort om jeg var gutt, men alt jeg slipper å gjøre fordi jeg er jente. Selvfølgelig er det situasjoner der jeg heller skulle ønske jeg var gutt også. Sånn som når sommeren kommer, og det hadde vært mye enklere å kunne gått rundt me legger som ligner amazonas. Og ikke minst skulle jeg ønske tante rød, kunne gravd seg dypt ned i undergrunnen eller begitt seg ut på guttebesøk istedet.

Jeg trøster meg med at jeg kan ha lange negler uten at det virker ekkelt, at jeg kan gå med trange klær uten at folk mener at jeg er gay. Og at puppene mine kan være så store de vil uten at det blir ille. Jeg trenger ikke å forstå meg på biler, heller ikke på noe annet med motor. Jeg trenger ikke å gå med slips. Jeg kan sitte på do, uten at noen synes det er merkelig. Jeg trenger ikke å være stor og sterk, og jeg kan unnskylde meg med at jeg er det "svake kjønn" når jeg synes det passer seg. Og påstå at jeg er sterk som en bjørn i neste øyeblikk uten å bli overfalt av lekebrytende-kamerater. Jeg slipper å bære fulle jenter fordi de ikke klarer å gå. Jeg kan ligge å sole meg, i store mengder, uten at noen synes det er rart. Jeg kan gråte hvor jeg vil og når jeg vil. Og sist men ikke minst, jeg slipper å våkne av at dyna mi har heist seg 15 cm lenger opp en det meste andre på kroppen min.

Tenk på alle fordelene det har å være jente. Jeg kunne skrevet på sidevis, men jeg må nesten begynne å finne senga nå. I morgen skal jeg tidlig opp å ha siste kjøretime før oppkjøring, noe jeg gleder meg masse til! Jeg besto foresten teorien, med tre feil. Lekende lett, jeg brukte ca et kvarter og da svarte jeg på en spørreundresøkelse om øvelseskjøring også. Det var virkelig ikke så vanskelig som de skal ha det til! Når jeg kommer tilbake fra Brekstad er det forhåpentligvis duket for ost og kjeks med Therese, Børge og Andreas. Jeg kan nesten ikke vente, livet er fantastisk dere! Au revoir.

... Til Trondheim. Og det skal jeg gjøre nå også. Bussen går om 40 minutter. Og da sitter forhåpentligvis Therese, Baileyz og jeg på den. Jeg gleder meg masse! Mamma kommer til å drepe meg i kveld fordi vi skal på tattoo-world å ta piercing i tunga. Så om jeg blir stille fremover så vet dere hvorfor. Men nå må jeg se om jeg finner veien gjennom sminkepungen min før vi først setter kursen mot biltilsynet. Denne jenta skal faktisk prøve å ta teorien i dag. Spennende. Wish me luck, I need it!

Når folk dør på en naturlig måte er det liksom naturens gang. Det er trist det også, men måten ulykker har rammet folk rundt meg bare de siste par dagene gjør at jeg føler meg utrolig maktesløs. På lørdag var jeg ute sammen med gode venner, vi grillet, drakk øl og spilte gitar. Jeg storkoste meg, og plutselig litt ute på kvelden fikk vi beskjed om at det hadde vært en båtulykke ikke så langt unna plassen vi hadde havnet til slutt, nemlig på Knarren for de som vet hvor det er. Til å begynne med visste ingen hvor alvorlig det var, men etter en stund fikk vi beskjeden om at en dame hadde omkommet, og mannen hennes sendt på sykehuset med alvorlige skader. Forferdelige greier, virkelig.

Dagen i dag var også en veldig fin dag, om man ikke tenker på været. Jeg kom på jobb, og hadde en del å gjøre så tiden gikk fort. Plutselig vibrerte mobilen min, og pappa kunne fortelle meg at Kjell Andre, en vi kjenner døde i trafikkulykke i går. Denne gutten ble bare 22 år, og hadde egentlig hele livet foran seg. Han og jeg var gode venner noen år tilbake, og nå kjenner jeg virkelig på at jeg angrer på at vi ikke opprettholdt kontakten.

Jeg tenker på hvor vondt jeg får av dette. Jeg kjente ikke hun som døde i båtulykken en gang. Jeg kjenner datteren sånn smått, men jeg visste ikke hvem mora var før nå. Kjell Andre kan jeg heller ikke si at jeg kjente lenger. Og da tenker jeg på de som faktisk hadde et veldig nært forhold til dem. Eller de som har mistet noen andre som de hadde et nært forhold til. Hvor vondt de må ha det. I dag har jeg tenkt masse på det, og jeg skulle ønske jeg kunne spole tilbake i tid. Men det kan ingen av oss, og vi må lære oss å leve med tapene alle sammen. Uansett hvor vanskelig og urettferdig det er så er det faktisk sånn livet er.

Hvil i fred!

Og man bør satse på at det ikke er et møtende tog. Det toget har jeg møtt mange ganger, og akkurat nå føles det som det er her. Eller nettopp har vært her. Nei, drit i det toget. Poenget er iallefall at det føles som om ting begynner å gå litt bedre. Jeg tok meg selv faktisk i å smile i dag. Og det var et smil jeg hadde lyst til å smile, ikke et smil jeg smilte for å være hyggelig mot en kunde, eller for å prøve å få noen til å tro at jeg har det bra. Jeg lo faktisk også, jeg overrasker meg selv. Jeg konkluderer med at det er bra, og at dere som er så bekymret kan slappe av litt. Og at det virkelig er på tide at jeg slutter å rote sånn i dette innlegget.

Over til noe annet, i morgen drar jeg til Trondheim for å hente de siste tingene mine der. Mamma skal nemlig leie ut leiligheten sin, og hun har visning på torsdag så da må alt være ute. Jeg og pappa tramper gassen i bunn klokken halv åtte i morgen, jeg gleder meg ikke til å stå opp. Vi skal også på en shopping-runde. Mest for å kjøpe ting til båten tror jeg, vi holder nemlig på å pusse den opp litt. Når vi kommer tilbake skal jeg på jobb, og etter det er det klart for billiard med Børge og Andreas. Jeg gleder meg! Når jeg først holder på, og er i nogenlunde godt humør så skal jeg fortelle dere andre ting jeg gleder meg til denne uka. På torsdag er det Maren-møte, og for dere som vil vite mer om hva "Maren" handler om så kan dere lese det her. På fredagen etter jobb har jeg en filmdate med lillebror om han blir hjemme. Og på lørdagen er det duket for grilling hos Andreas. Ellers så skal jeg jobbe hver dag, og selv om det ikke alltid er like morsomt, så er det greit å ha noe å gjøre. Og det blir super-gøy på lønningsdagen! Det er foresten virkelig en dag jeg ser frem til akkurat nå..

Nå skal jeg prøve å holde på det gode humøret mitt til jeg skal stå opp klokka sju, noe som er fem timer og tjue minutter til akkurat nå. Da er jeg temmelig sikker på at humøret er på bunn ettersom jeg hater å stå opp tidlig. Ha en god natt!

Hva skjer nå? Dette er et spørsmål som gjentar seg selv i hodet mitt gang etter gang. Noe det har gjort i noen dager nå, og jeg finner ikke et eneste svar. Jeg klarer ikke å fatte og begripe hvordan jeg skal få livet til å gå videre nå. Han er i tankene mine konstant når jeg er våken, og i drømmene mine de timene jeg sover. Uansett hva jeg gjør så klarer jeg ikke å glemme det. Det eneste jeg tenker på er hva jeg kunne gjort annerledes, og om jeg hadde gjort det, hadde det fungert da? Jeg aner ikke, og jeg regner ikke med at jeg kommer til å få svar på det. Det eneste jeg vet er at jeg ikke vil at det skal være sånn, og at det ikke er noe jeg kan gjøre for å forandre på det. Og at det suger.

Uansett hvor jeg er så er det noe som minner meg om han, ting han har sagt, gjort, gitt til meg, eller bare noe som for meg har noe med han å gjøre. Egentlig så tror jeg det beste hadde vært å dratt tilbake til Trondheim, for en stund iallefall. Bare for å få tankene og hjertet mitt tilbake på rett vei. Sånn at jeg kunne klart å møte de tingene som minner meg om han uten å måtte kjempe mot tårene hver gang. Men det virker ikke som om det er mulig. Jeg valgte å gi opp det jeg hadde der for å flytte hit å prøve å starte på nytt. På mange måter angrer jeg ikke i det hele tatt, men når det kommer til han skulle jeg ønske jeg ikke hadde gjort det. Nå ønsker jeg meg en ny start, igjen. Jeg er lei av at hjernen min sier en ting, og hjertet mitt noe annet. Det at de ikke blir enige gjør meg gal. Og plutselig forstår jeg hva "hopelessly devoted" handler om.

There's just no gettin' over you..

Da var det over. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Jeg har mest lyst til å gråte, men jeg tror ikke det finnes en tåre i kroppen min som ikke har kommet ut. Om det spøker på rommet mitt så slutter det fra i dag, for sånn som jeg ser ut kommer jeg til å skremme bort alle spøkelsene. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har egentlig ikke noe å skrive heller. Faen heller, for noe dritt. Vel, that's life, sikkert. Jeg satser på å være litt mer optimistisk i morgen, selv om jeg ikke har noen tro på det. Jeg får vel finne meg en eller annen teit "slik kommer du over eksen"-artikkel i et blad når jeg er ferdig på jobb i morgen, å prøve om det funker. Om ikke det virker så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Nå gleder jeg meg mer enn noen gang til sjefen min kommer fra Kreta så jeg kan få litt fri. Bah! Om dere orket å lese dette maset så fortjener dere virkelig en god natt. Jeg orker ikke en gang å se over det for å se etter skriveleifer eller hva det nå skulle vært. Helvette heller, jeg har en god unnskyldning. Jeg har blitt singel, og jeg hater det. Virkelig!

Jeg beklager ovenfor dere som har spurt om ting at dette tok så lang tid. Men jeg har ikke fått så mange spørsmål, og det er en del som er innom så jeg håpet på flere spørsmål. Men dere lurer ikke på så mye med andre ord. Generelt synes jeg folk er dårlig til å kommentere, men nok om det og tilbake til spørsmålene.

Hvilke blogger leser du fast, og hva skal til for at du skal lese en blogg fast? Vel, jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg leser ganske mange blogger. Jeg kan begynne med de på topplisten, June Holm Sundet og Regine Stokke, og av og til titter jeg innom Ida Wulff og Line Victoria Husby. Ellers leser jeg bloggene til Anniken, June, Drea, Nora, Camilla og selvfølgelig Hundrings. Jeg har også en del andre blogger jeg er innom av og til, men jeg orker ikke å skrive opp alle. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal svare på hva som skal til for at jeg leser en blogg fast. Hos noen faller jeg for humoren, noen måten de skriver på, noen er jeg totalt forelsket i designet til, og noen mener jeg at jeg har veldig mye å lære av. Men til syvende og sist så tror jeg grunnen til at jeg i det hele tatt leser blogger er fordi jeg er så innmari nyskjerrig på alt og alle.

Har du laget designet og headeren din selv? Designet har jeg laget selv. Det hører med til historien at jeg har fått masse hjelp, både fra andre bloggere, og sider som tar opp design. Men jeg bli aldri fornøyd, og jeg forstår ikke så mye av det. Html-koder er nok noe som tar lang tid å lære seg, og enda lengre til å forstå. Denne bloggen er en design-hjelp blogg, og selv om den er laget for blogg.se så er det mye av det som funker på blogg.no. Når det kommer til headeren min så har jeg en vel en finger med i spillet, men jeg kan nok ikke skryte på meg å ha laget den selv. Det er det Stian som har gjort for meg.

Nå har jeg skrevet dette innlegget to ganger fordi bloggen min klikket den første gangen. Og jeg blir så sint når sånt skjer. Men nå skal jeg ligge litt i senga mi å vente på at drømmeland kommer inn i hodet mitt med godt hjerte fordi jeg har vært så flink å endelig rydda dette roterommet. Sov godt da folkens!

For en fantastisk dag! Hele Norge lever i lykkerus etter gårsdagens seier i Melodi Grand Prix. Trøndelag gleder seg over et poeng i til tippeligaen, og at vi fortsatt ligger på toppen. Sola gløder over en skyfri himmel, og fuglene utenfor vinduet mitt synger vakkert. Og jeg smiler fra øre til øre fordi dagen har vært flott. Jeg har riktig nok vært på jobb, og det har vært nok å gjøre i hele dag. Beina mine verker, og kroppen min er sliten. Men jeg er glad uansett. Akkurat nå er det mye som skal til for å tørke av meg gliset, ikke en gang den enorme haugen med klær som flyter rundt her får det til, ikke hybelkaninene mine heller. Jeg fikk nemlig en pakke med klær på fredagen, og aner ikke hva jeg holdt på med når jeg kom fra fest den kvelden. Men jeg ryddet iallefall ikke. Nå skal jeg kaste meg over litt opprydning før jeg skal prøve å finne veien til badekaret. Forresten, så er dere alt for dårlige til å stille spørsmål! Ha en fin dag videre.

Jeg skulle egentlig sovet nå kjenner jeg, men jeg får det ikke til. Sjefen min drar til Kreta om noen dager, og jeg synes det er ubeskrivelig urettferdig at jeg ikke får bli med i kofferten, eller i lomma, eller hvor det nå skulle være. Så om noen vil spandere en sydentur på bleike lille meg blir jeg glad! Uansett, jeg har ingenting å skrive om. Så om jeg skal skrive blir det bare syting. Jeg vil skåne dere for det, og setter derfor igang en spørsmålsrunde. Da satser jeg på at dere har mange spennende spørsmål, og går tilbake til å prøve å sove. Ha en fantastisk natt!

Du lurer kanskje på hva jeg mener med tomt, og det har jeg faktisk tenkt å forklare deg nå. Hjernen min er tom, hjertet mitt er tom, lageret mitt med livsglede er tomt. Og magen min.. Nei, der er det faktisk ikke tomt, jeg og pappa laget vafler tidligere i kveld. Pappas vafler er virkelig å anbefale, jeg dåner nesten av tanken. Fantastiske! De var dagens høydepunkt i dag. Ellers kjennes hodet mitt ut som det veier ti kilo, og kroppen min tusen. Skulle tro musklene mine var tomme for muskelkraft også. Huff, det hørtes ekkelt ut!

Jeg beklager virkelig de grinete og lite optimistiske innleggene mine i det siste. Men det er sånn livet er noen ganger, og jeg orker ikke å legge skjul på det. Det skal sies at jeg ikke har så mye å skrive om for tiden heller. Kanskje jeg skulle satt i gang en spørsmålsrunde? Egentlig bare for å ha noe å skrive om. Vel, jeg skal sove på det så kommer vi kanskje tilbake til det i morgen. Klokka har blitt så mye, og med tomheten kommer også slitenheten. Hurra, jeg er så god i norsk! Uansett, god natt!

Jeg kunne løyet til dere å fortalt dere at jeg har hatt en super dag, men hvorfor skal jeg gjøre det? Jeg finner iallefall ingen grunn til det. Dagen i dag har jeg tilbringt i senga mi, og jeg har egentlig ikke gjort stort annet enn å drukne puta mi i snørr og tårer og hørt på musikk. Jeg har prøvd å gjøre noe med bloggen min, jeg er drittlei av hvordan den ser ut nå. Men jeg kommer ingen vei, det er vel kanskje på tide å få noen til å gjøre noe med den for meg. Om du har lyst skal du få lov altså..

Tilbake til det jeg begynte å snakke om, livet er ikke alltid like lett. Og jeg er dålig på å takle det. Det jeg egentlig lurer på er om noen har tips til hva man kan gjøre for å få et glimt av lyset i tunnelen? Jeg er ikke ute etter svar som gå på butikken å kjøp deg sjokolade, se en trist film og spis is, eller gå å besøk en venn. Jeg liker ikke sjokolade, jeg har ikke lyst på is, orker ikke å se en trist film, og jeg har ikke så forbaska mange venner her.

Nå har jeg fått vondt i magen også. Flott! Det eneste som manglet. Det er vel den straffen man får når man ikke spiser på lenge, og spiser litt for mye til middag. Faktisk så husker jeg ikke sist jeg spiste, om jeg ikke tenker på middagen jeg nettopp kastet i meg. Jo, jeg tror jeg spiste frokost i går. Herregud, nå høres det ut som jeg har spisevegring også. Jeg skal bare understreke at jeg ikke har det. Jeg får bare ikke til å tygge, og har annet å tenke på enn å mose maten for å slurpe den i meg med sugerør. Det skal sies at jeg har spist masse smertestillende da, så ikke følelsen av at kjeven min sprenges i fillebiter skal ta overhånd. Men frem til dere har kommet med noen tips til hva jeg kan ta meg til i dag skal jeg se løvenes konge å synes synd på meg selv. For nå er det nesten like synd på meg som det er på Simba når Mufasa dør, faktisk.

Denne sangen har lenge hatt en egen plass i hjertet mitt. Fordi den minner meg om Operasjon Dagsverk, den var en av sangene som var med i bildeserien det første året jeg var med. Den minner meg om høstseminaret, og så mange fanastiske mennesker på en plass tror jeg aldri jeg får oppleve igjen. Den minner meg om foredragsholding på Frøya, da jeg og Maria satt i trappa og sang stille for oss selv, mens de andre fulgte med på bildene.

Det er først nå det har gått opp for meg at jeg også forbinder den med ting som ikke har meg Operasjon Dagsverk å gjøre, og det er ikke like lett å tenke på akkurat nå. Jeg skulle ønske ting var annerledes, og at alle minnene kunne gjort meg i godt humør. Men sånn er det ikke, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Det er vel bare sånn livet er, eller? Hardt er det iallefall, det er det ingen tvil om. Akkurat nå har jeg mest lyst til å gjøre som han ene gutten i musikk-videoen, finne meg en togskinne å balansere på. Men jeg må vel bare vente på regnet å gråte noen modige tårer, eller stille meg i dusjen og late som det regner.

Som dere sikkert skjønner så har jeg vært hos tannlegen i dag. Jeg skulle egentlig borre i ei tann, men etter tannlegen hadde sett litt på journalen min bestemte han seg for å få ut ei visdomstann istede. Akkurat nå har jeg mest lyst til å legge meg ned å grine fordi jeg har tatt på meg å jobbe hver dag fremover. Sist jeg trakk så var det så vondt at jeg holdt senga i noen dager. Nå har jeg ikke noe valg, jeg må på jobb. Og denne tanna var værre å få ut enn den forrige, kjevebeinet mitt er lemlestet!

Egentlig må jeg le litt av meg selv, helt siden jeg begynte å lese Twilight har jeg lekt litt med tanken på hvordan det er å være vampyr (kall meg tulling den som vil). Og nå føler jeg meg som en, spyttet mitt har fra klokka var ca 11 i dag kun bestått av blod. Og med halve trynet i dvale er det ikke akkurat så lett å sørge for å ikke sikle. Stakkars de som ser meg nå, dama på apoteket så ut som hun hadde sett et spøkelse. Det er vel kanskje ikke så rart heller når jeg har leppene fulle av blod, og det ser virkelig ut som det renner over i kjeften min.. Huff!

Har man russeklær kreves det også at man har svart nesetipp og værhår, det gjorde iallefall det på lørdag. Men vi er russ, vi har lov! Det er så deilig å si det, folk begynner sikkert å bli lei av å høre det for jeg har sakt det hele helga. Men jeg mener det. Det skal også sies at alle bildene ikke er like heldige, men det er de som er verre enn disse også, og nok en gang, vi er russ, vi har lov. Og vi var fulle, det gir oss også en grunn til å ikke se smashing ut konstant. Det skal ikke være pent å være full, da er det noe feil et sted. Uansett, jeg savner det allerede. Og jeg kunne gitt mye for å få oppleve det om igjen.

Like etter det øverste bildet det ble tatt snakket vi med en mann i Nordre. Han hadde en utrolig sexy Borat-drakt, trodde han selv iallefall, og lurte på om ikke jeg og Silje ville være med å spille inn "Borat og russen". Og om han ikke kunne telle som medruss så han kunne hjelpe oss med å ta "kongle-knuten", altså ha sex med en medruss. Hvor desperat går det an å bli da? Jeg blir litt oppgitt kjenner jeg.

Når det er snakk om russeknuter. Jeg fikk beskjed om å fortelle hvilke knuter jeg har tatt. Og akkurat nå består lua mi av følgende:
- Blomst, krype over blomsterbrua baklengs. (Beina mine er blå fortsatt..)
- Saltpose fra McDonalds, kjøre naken i drive-thru å bestille milkshake.
- Russekort, spise et russekort.

Jeg har tatt noen knuter til, men har ikke fått knyttet dem oppi lua ennå:
- Ballong, kysse lillesøstra eller lillebroren til en venn. (som er over 16 år.)
- Godteriburger, spise en hamburger på to biter.
- Neglefil, be om sextips fra mora til en medruss.
- Hengelås, ha kjæreste i russetiden.

Dette bildet, og følelsene det gir meg kan jeg leve lenge på, og akkurat det har jeg også tenkt å gjøre. Makan til bra helg skal man lete lenge etter. Det tok litt tid å komme seg inn til Trondheim, men det var sannelig verdt det! Det var sol, varme, supre mennesker og en fabelaktig stemning som gjorde det så jævla bra. Unnskyld utrykket, men det var ubeskrivelig morsomt!

På fredag var vi en tur på marinen sammen med noen fra klassen, før vi dro til Silje og Anja igjen. Det var egentlig en ganske rolig kveld, men det var så kos! Lørdagen var litt mer heftig, og jeg kan ikke påstå å huske så vanvittig mye av kvelden og natta. Men vi var på fest en plass på Risvollan, og jeg skal ikke klage på stemningen der heller. Fantastisk! Vi ble kjørt hjem av Tommy, og jeg var ikke klar over at det gikk så mange mennesker i en så liten bil, jeg. For å få plass til alle måtte vi ha hodet ut av ruta. Søndagen gikk med til vannkrig, heftig vannkrig. Hele dagen. Blodet mitt besto fortsatt stortsett av veske med promille, men satan så morsomt det var!

Nå ligger jeg i senga mi og irriterer meg over de som har atomkrig i hodet mitt, og sliter med temperatur-svingninger, også kalt feber. Men sånn er det vel å være russ, og om det var helga som gjorde det så er det verdt det. Jeg kunne gjentatt det tusen ganger om jeg hadde muligheten.

Nå har jeg nettopp kommet hjem. Herregud for en kveld det har vært. Nå får jeg det til å høres ut som jeg har vært på stup-fylla, det har jeg da altså ikke. Jeg har egentlig bare sittet i en stol hos Lone og Christian å vært usaklig, det skulle vel ikke være så krevende, men med noen timer på jobb først og en tur til Frøya etterpå, så ble det en slitsom dag alikevel. Ikke misforstå, de er kjempe trivelige, men jeg var sliten fra før, og er det iallefall nå.

Jeg regner egentlig med at det blir lite med blogging i helga, men jeg skal kose meg uansett jeg. Plana var egentlig å pakke i kveld, men jeg tror sannelig jeg tar det i morgen i stedet. Jeg orker ikke nå. Men jeg tror jeg må skrive en lappe så jeg husker alt. Jeg gleder meg så sinsykt mye at jeg får ikke sakt det! Jeg tror ikke det trenger å bli så lett å ta teorien på mandagen, men jeg må vel prøve å finne tid til å lese litt imellom slagene sikkert. Jeg satser på at det går bra, jeg.

Aldri har jeg følt et så sterkt behov for at badet det en gang var snakk om at skulle bli laget opp her, skulle vært her. Jeg må vel pent nødt til å finne meg i å gå ned. Vel, jeg lider egentlig ikke. Vi har iallefall et do, ikke verst bare det. Før jeg går skal jeg fortelle dere en historie Kjell fortalte meg i dag fra da jeg var lita, Kjell er da faren til Lone for dere som ikke vet det. Jeg synes iallefall den var litt morsom, og det gjorde tydeligvis han også. Han var naboen min en gang i tiden, og jeg var ikke så gammel en dag når pappa sto på verandaen og skulle gi meg beskjed om at jeg ikke fikk lov å gjøre det jeg holdt på med (gudene vet hva det var..). Pappa prøvde iallefall å rope på meg mange ganger, og ga meg streng beskjed om å la det være. Svaret han fikk tilbake fra ei lita jente som likte å gjøre som det passet henne var: "Pappa, æ høre itj ka du sei! Æ har flua i bægge øran, sjø!" Fluer i begge ørene? Jeg lurer virkelig på hvor jeg fikk det ifra. Jeg har aldri, noensinne hørt noen si det. Men hva kan man si? Jeg viste hvordan jeg ville ha ting, og hvordan jeg skulle få gjøre som jeg ville.

Nå skal de av dere som ler av dette få le i fred. Jeg skal ta meg en tur innom badet før jeg hopper i seng igjen. Sov godt, og ha en fin helg. Det skal iallefall jeg!

Jeg ser ikke så mye poeng i å ha førerkort om jeg ikke har bil, så det har jeg tenkt å kjøpe meg faktisk. Det hører ikke hjemme noen plass at jeg skal ha bil, det er jeg klar over, men jeg skal ha det uansett. I hele kveld har jeg sittet med nesa trykt langt oppi nettsider til diverse bilforhandlere, finn.no, autodb.no osv. Og jeg blir ikke klok på noe som helst. Pappa sier at jeg bør kjøpe en fransk bil, Stian sier: "kjøp japansk!", og jeg håper på at noen har lyst til å gi meg en bil så jeg slipper å tenke mer på det. Jeg er ikke så storforlangende at jeg forventer at noen skal gjøre det. Men det er lov å håpe, sant?

Jeg har sett på stortsett det som finnes av biler nå, alt fra ferrari til lada. Ok, ikke helt, men nesten. Poenget er at jeg ikke klarer å forstå noe som helst. Om det ikke sier sitt at jeg nettopp har forstått at "bensingjerrig bil" betyr at den bruker lite bensin så vet sannelig ikke jeg. Jeg vet hvordan jeg vil at den skal være, bare ikke hvilke biler som er sånn. Først og fremst skal jeg ha manuelt gir, det er vel det viktigste. Og etter en samtale med kjørelæreren min så bør jeg kjøpe en bil som ikke er så mye gamlere enn en 2000-modell. Og jeg vil egentlig ikke at den skal være så stor, helst vil jeg at den skal være mørk, det skal ikke være en "bestemor-bil", og jeg er drittlei av å se på nettet at folk kjører rundt med kassett-spiller i bilen sin. Det skal jeg ikke ha! Herregud da mann, vi lever i 2009.. Det er sikkert en enkel ting å fikse, men jeg klarer det ikke, så biler med kassett-spiller har jeg ikke tenkt å ofte en tanke en gang.

Jeg snakket med svogern min om bil en gang. Og han mente at jeg burde kjøpe en Seat Toledo, utifra hvordan jeg ville at den skulle være. Og med tanke på det jeg har sett er de ikke så alvorlig dyre, og de ser greie ut. Helst vil jeg ha en passat, aller helst passaten jeg kjører på kjøreskolen, men det tror jeg ikke det blir noe av. Audi har jeg også sansen for, men jeg blir ikke helt enig med meg selv. Jeg har funnet en jeg liker da, men jeg har ingen planer om å ha lån opp til ørene før jeg fyller 20 år, så jeg vet ikke helt. Det irriterer meg også grenseløst at alle bilene jeg kunne tenkt meg å se på befinner seg i Hokksund, Sandnes, Hammerfest eller Sil. Hvor faen er Sil? Jeg aner ikke, men jeg orker ikke å reise land og strand for å se på en bil jeg ikke en gang vet om jeg vil kjøpe.

Jeg kommer virkelig aldri til å finne ut av dette. Iallefall ikke uten hjelp. Finnes det ikke en bilkyndig leser av denne bloggen som har desperat lyst til å hjelpe meg? Eller kanskje en, bare èn av dere har litt penger til overs og enormt lyst til å bare gi meg en bil som en 19-årsgave på forskudd?

Hjelp det trenger jeg iallefall, og lån. Jeg hater egentlig lån, og jeg vil ikke ha det før jeg må. Men jeg begynner vel å bli så gammel at jeg ikke lenger har noe valg om jeg skal henge med på utviklingen til resten av 1990-kullet. Nå skal jeg gjøre noe skikkelig bestemorsk for å tenke på noe annet, jeg skal hekle. Ha en god natt da, dere!

Jeg må nesten le litt når jeg tenker på den siste tiden før jeg sovnet i går. Stian og lillebror ble like oppslukt i Twilight som det jeg er. Lillebror har lenge lurt på hva som skjer, og om Bella blir en vampyr osv. Stian har vel heller vært irritert over at jeg alltid har hatt lyst til å lese. Men når forstår han det kanskje, det første han sa når vi la oss i går var nemlig: "Har du bok nr. to her?" Og det siste han sa før han sovnet var: "Jeg vil se alle filmene, og lese bøkene!"  Han er så søt..

I dag lever jeg på en rosa sky, det er alltid sånn etter jeg har hatt noe med Twilight å gjøre. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men sånn er det. Helga nærmer seg med stormskritt og det gjør ikke akkurat den skyen min noe mindre. Jeg blir gal av å tenke på det! Og nå er det bare to dager igjen, og jeg tenker ikke på annet. Men nå må jeg stå opp å gå på jobb snart, penger vet dere, penger. Jeg liker det ordet, skulle ønske jeg hadde ubegrenset av det. Au revoir.

Dagen i dag har vært fantastisk! Hva er vel bedre enn en hel dag fri med sol og blå himmel? Ikke mye, iallefall ikke når det er sjokoladekake på spisebordet, og det meste av rydding er unnagjort. Dagen toppet seg med at Twilight-filmen lå i postkassen litt utover formiddagen. Hurra! I kveld skal jeg se den uten å irritere meg over surfthechannel, og det blir bra. Stian og lillebror har sakt ja til å bli med meg inn i Forks i kveld, og hilse på de mye omtalte Edward Cullen og Bella Swan.

Nå skal jeg gå ned og sette på ei maskin med klær og spise litt mens jeg venter på at lillebror skal komme fra trening og Stian fra jobb. Ha en fin kveld dere også!

Mesteparten av innbyggerne i Norge kvier seg for at det nærmer seg første mai. Ungdommene tar av, det er nemlig klart for russetid! Og selv om jeg egentlig ikke er russ, ettersom jeg ikke har fullført videregående, så sniker jeg meg med uansett. Og det skal bli så gøy! Ikke kun fordi det er russetid, men også fordi jeg får møte vennene mine igjen. De er den største mangelen i livet mitt for øyeblikket, så nå er det sannelig på tide å besøke dem igjen.

Jeg sitter nå i senga mi iført russeklær, og det føles slettes ikke så værst. Buksa kunne gjerne vært litt kortere, men sånn blir det når man har stor rumpe og helst vil ha den inne i buksa. Det skal sies at jeg ikke har verdens lengste bein heller, men det kan jeg ikke gjøre så mye med. Hva så om skrittet på buksa dingler mellom knærne mine? Jeg kommer ikke til å plages av det, så hvorfor skal andre bry seg? Jeg kommer til å kose meg glugg ihjel med piker, vin og sang. Noen gutter blir det selfølgelig også, men det var ikke så mange gutter i klassen min, så jentene har uansett overtaket.

Jeg skal ta med meg kamera så det er ingen fare for at denne dramatiske gjengen ikke blir foreviget, noe både dere og jeg kan ha det ganske morro med i ettertid. Gjør dere klar Norge, dramarussen slippes løs!